Blir kunnskapsarbeidarar utnytta?

Myten om kunnskapsarbeidaren er at vi er fullstendig frie til å tilby vår hjernekapasitet og kreativitet på ein fri marked. Vi er individualistar i eit nytt arbeidsliv. Sanninga er kanskje at vi aldri har vore meir undertykte.

Fagforeiningsleiar Terje Næss skriv i kronikken McJobs (krever abonnement) om kunnskapsarbeidaren sine triste kår i det nye arbeidslivet.

Han liknar myten om kunnskapsarbeidaren med myten om rallaren; også han i si tid omgitt og tilsungen med løgnaktige mytar om fridom og uavhengigheit.

Kronikken er tankevekkande, og ramsar opp ei rekke område der dagens kunnskapsarbeidarar står langt tilbake for tidlegare tiders kroppsarbeidarar.

• Utrygg jobbsituasjon: Kontinuerlege eigarskifte, fusjonar og innskjæringar gjer liva våre flyktige og levner sjela lite ro til åndeleg vekst slik m.a. Richard Sennet skriv om i "Det fleksible mennesket".
  
• Kontinuerleg tidspress: prosjektarbeid og anbud leder til heseblesande tidsfristar, som igjen fører til at vi må gå på akkord med kvalitet og integritet.
  
• Kjøpt og solgt: Inn- og utleige av hjernekapasitet kan også liknast med tidlegare tiders slavehandel.
  
• Ukritisk overtidspress: Sjølv om det er aldri så mykje uformelt press som ligg bak, så gjer urovekkande høg andel av (ubetalt) overtid stor skade både på helse og familieforhold.
  
• Konstant krav om meir inntening: Inga næring eller verksemd er effektivt eller lønnsomt nok, difor har vi alltid øksa hengande over oss tilsynelatande heilt uavhengig av eigen innsats.

I tillegg er fagorganisering i kunnskapssamfunnet meir eller mindre tabubelagt: er du fagorganisert er du henfallen til "den gamle tid".

Så kva skal ein stakkars kunnskapsarbeidar gjere? Først skritt på veg mot frigjering er iallefall å forstå og innsjå at vi er grunnleggande ufrie, trass i mytane som omgir oss...