Prosjektskildring: Navigasjon som retorikk

Da er prosjektbeskrivelsen for hovedoppgåva mi oversendt til instituttet. Forhåpentligvis får eg den godkjent av programstyret 15. september, og er klar for å skrive hovedoppgåva ferdig i løpet av året.

Tittelen på oppgåva er:
Navigasjon som retorikk: Muligheiter for kontroll
av brukaroppleving i (offentleg) web-hypertekst.

Kommentarar til tema, litteratur, alternative innfalsvinklar, osb. blir imøtesett med stor takk!

---

Prosjektskildring

Are Gjertin Urkegjerde Halland,
31. august 2003

The true power of a new medium lies not in what it makes possible. It lies in what it makes easy. (Doug Brent, Rhetorics of the Web)

Tema og tittel
Navigasjon som retorikk: Muligheiter for kontroll
av brukaroppleving i (offentleg) web-hypertekst

Bakgrunn
Eg har hatt denne hovudoppgåva i tankane sidan eg gjorde meg ferdig med det siste semesteremnet mitt tilbake i 1997. Heilt sidan eg starta på hovudfaget har eg hatt full jobb ved sidan av, først som webjournalist, sidan som informasjonsarkitekt og etter kvart faggruppeleiar for informasjonsarkitektur og interaksjonsdesign i IconMedialab, no WM-data.

Men eg har ingen ønske om å vere ”fråfallen” hovudfagsstudent til evig tid. Etter å ha vurdert ulike tilnærmingar fram og tilbake i nokre år, meiner eg no at eg har falle ned på ei problemstilling som på mange måtar bygger bru mellom det som har vore mitt fokus frå akademia (hypertekst og nye medier) og nokre av spesialfelta mine som profesjonell informasjonsarkitekt (navigasjon, brukskvalitet og offentlege tenester).

Problemstilling
Gitt at avsendar har ein formulert strategi for ønska lesing (eller brukaroppleving) av ein web-hypertekst, kva verktøy har han/ho til rådigheit innenfor teorifelta retorikk og brukskvalitet for å styre eller påvirke lesinga (eller brukeropplevinga)?

Eg ønsker med dette som utgangspunkt å problematisere forholdet mellom avsendar og mottakar (brukar) i offentlige web-hypertekstar. "Avsendar" vil i oppgåva bli eksemplifisert gjennom tre utvalte offentlege nettstadar, foreløpige kandidatar er Lånekassa, Universitetet i Oslo og Norge.no. I oppgåva tar eg sikte på å analysere desse nettstadane med utgangspunkt i forholdet mellom a) den "formulerte strategien", dvs. avsendar sine intensjonar uttrykt gjennom t.d. statleg informasjonspolitikk og b) "brukaropplevinga", dvs. mottakarane (målgruppa) sin oppleving (eller lesing/tolkning) av nettstadane.

Teorifelta som eg vil trekke vekslar på i analysen er i hovudsak a) retorikk, både klassisk og nyare teori om m.a. retorisk konvergens (Fagerjord 2003) kobla til hyperteksteori, og b) brukskvalitet (Nielsen 1995/2001, Norman 1988/1998) generelt, med særleg fokus på navigasjonsteori (Flemming 1998, Folz 1998).

Web-hypertekst og brukskvalitet
Web-hypertekstar tilbyr i utgangspunktet ei multilineær lesing, der lesaren/brukaren står fritt til å konstruere si eiga oppleving av bodskapen; gjennom m.a. val av rekkefølge for lesing, val av fokus og interessepunkt i teksten og i form av fridom til å bestemme når han/ho navigerer vekk frå ein node i ein gitt hypertekststruktur (Landow 1997, Liestøl 1999, Nielsen 1995).

Avsendar gir dermed i utgangspunktet frå seg ein god del retorisk kontroll over teksten. Samstundes står lesaren/brukaren i høg grad står i fare for å bli desorientert; kort og godt "gå seg vill" i teksten, og særleg i mylderet av tekstar som utgjer World Wide Web. Ulike hypertekstteoretikarar har diskutert dette navigasjonsproblemet i hypertekstar, med ulike konklusjonar som eg vil ta for meg i oppgåva (Landow 1997, Bernstein 1991, m.fl.).

Innanfor fagfeltet brukskvalitet (engelsk: usability, evt. human-computer interaction) har ein hatt ein annan tilnærming til det same problemområdet. Her er målsettinga å redusere m.a. navigasjonsproblemet i web-hypertekst til eit absolutt minimum, gjennom å sette brukaren sine behov i sentrum for utviklingsprosessen.

Brukskvalitet som fagområde har historiske røter tilbake til flyindustrien i USA etter 2. verdskrigen. I etterkant av krigen oppdaga ein at svært mange flyulykker ikkje kunne forklarast som korkje fiendtlege handlingar, men var "menneskelege feilhandlingar" og at desse måtte studerast nærmare ved å sjå på samhandlinga mellom menneske og maskin (Reason 1990). Ettersom teknologien har gripe om seg i samfunnet, har forsking på brukskvalitet trekt vekslar på ei rekke andre fagområde, m.a. psykologi, ergonomi og informatikk (Norman 1998). I dag finst det eit enormt spenn av faglitteratur på området, inkludert ein ISO-standard for brukskvalitet (ISO 9241), som stiller strenge krav til både maskinvare, programvare og utviklingsprosessar.

Nielsen (2001) m.fl. omtaler brukskvalitet som eit kvalitativt attributt ved eit grensesnitt til eit system (t.d. ein web-hypertekststruktur, eller ein nettstad om ein vil). Gjennom å analysere grensesnittet er det muleg å vurdere bruksvkvalitet (eller "brukervennligheit") via faktorar som kor lett det er å lære, kor effektivt det lar brukaren utføre sine oppgåver, kor lett det er å hugse, om det innbyr til feilhandlingar og om brukaren sit igjen med ei subjektiv kjensle av tilfredsstillelse etter bruk.

Brukskvalitet tek altså utgangspunkt i mottakaren sin persepsjon av bodskapen, og burde av den grunn tilby ein fruktbar innfallsvinkel til å vurdere kvaliteten i kommunikasjonen (ref. t.d. Waldahl 1992). I oppgåva ønsker eg å trekke dei nødvendige koblingane mellom hypertekstteori og brukskvalitet som fagområde, utifrå ein hypotese om at det er fruktbare perspektiv å hente for både for problemstillinga mi og for medievitskapen generelt.

Nærmare om brukaroppleving
Omgrepet "brukaroppleving" er mi oversetting av det engelske uttrykket "User Experience", som blir tilskrive Donald A. Norman. Norman omtaler brukaroppleving som "alle aspekt ved brukaren sin interaksjon med eit produkt: korleis det blir opplevd, lært og brukt" (Norman 1998).

Min eigen definisjon for mitt formål er at ei brukaroppleving er "den subjektive totalopplevinga som ein brukar (borgar, kunde, tilsett, leverandør, etc.) har av ein nettstad eller ei anna digital teneste".

I subjektiv ligg det at kvar enkelt brukar er eit unikt individ, med eigne unike krav og behov. For at brukaropplevinga skal bli best mogleg, må ein difor undervegs i utviklingsprosessen prioritere mellom ulike brukargrupper.

I totaloppleving ligg det at absolutt alle aspekt både ved grensesnittet, det bakanforliggande systemet og konteksten bruken foregår i må sjåast i samanheng. Dette inkluderer også situasjonar der brukaren møter ei merkevare både i digitale kanalar på nettet og i andre (analoge) kanalar - ei god brukaroppleving skal vere konsistent på tvers av alle kanalar.

Navigasjon som retorikk
Retorikken handlar djupast sett om avsendaren sin evne til å utnytte sitt potensiale for å styre mottakinga av ein bodskap (Brent 1999). Det vil vere naturleg å ta utgangspunkt i den klassiske retorikken slik den er formulert av m.a. Aristoteles. I den grad analyseobjekta kan seiast å utvise konvergerande tendensar i sin presentasjon av multimediale innhaldsobjekt, vil det også være naturleg å sjå desse i lys av Anders Fagerjord (2003) sitt perspektiv på retorisk konvergens.

Navigasjon er ein sentralt reiskap i formidling av hypertekstar på web. Det finst også ei mengd andre retoriske figurar og verktøy tilgjengelig, men i oppgåva vil eg sette hovudfokus på navigasjon.

Det finst ei rekke ulike definisjonar av navigasjon, og eg vil m.a. ta utgangspunkt i Fleming (1998) som skriv at navigasjon "djupast sett handlar å oppfylle brukaren sine mål"; om å tillate brukarane å gjere meiningsfylte handlingar på t.d. ein nettstad, om å bevege seg i retning av eit endepunkt eller mål for brukaropplevinga.

I web-hypertekst har det etterkvart blitt etablert ei rekke ulike konvensjonar for navigasjon, inkludert globale og lokale menyar, relasjonar i innhald, nettstadskart, indeksar, osb. I oppgåva vil eg gå gjennom teori og empiri om både eksisterande og potensielle framtidige navigasjonsmodellar for web-hypertekst, med utgangspunkt i korleis desse kan tene som retoriske verktøy for å påverke eller styre brukaropplevinga.

Drøftinga av potensielle framtidige navigasjonsmodellar vil typisk ta for seg fasettert klassifikasjon (Vickery 1968), ulike typer metadata-basert navigasjon (eksemplifisert i t.d. LivsIT-prosjektet). Stifinningsteori (engelsk: Wayfinding) er også eit interessant teoriområde som omhandlar korleis navigasjon i fysiske strukturar som t.d. museum kan overførast til navigasjon i web-hypertekst. Typiske spørsmål innanfor stifinningsteori er kva betydning såkalte landemerker og lokal identitet har for brukaropplevinga (Foltz 1998).

Navigasjonsteori innanfor fagområdet brukskvalitet har også tette koblingar til hypertekstteori, i m.a. drøftinga av informasjonsstrukturar som hierarki, flate strukturar, dybde vs. breidde, og graden av linearitet vs. multilinearitet, osb.

Forfattar- og lesar-roller i offentleg web-hypertekst
Utgangspunktet for oppgava er også eit ønske om å knytte mediefaget nærmare til praktisk anvendelse og konkrete problemstillinger i samfunnet, og det er også motivasjonen for å velge analyse av offentlige nettstader som utgangspunkt for empiri- og analysedelen.

Offentlige institusjonar er underlagt et lovverk som styrer korleis m.a. plikt- og rettigheitsinformasjon skal avgis til publikum, og eit hovudanliggande for oppgåva vil vere å drøfte myndigheitene sine muligheiter for å styrke m.a. plikt- og rettighetsinformasjon ved å i større grad fokusere på retoriske muligheiter som ligger i brukervennleg navigasjon. Eg ønsker også å drøfte i kva grad god brukskvalitet og gode brukaropplevingar på offentlege nettstader kan betre omdømmet til det offentlege.

Innanfor ein sendar-bodskap-mottakar-modell er det difor naturlig å problematisere avsendars intensjonar med kommunikasjonen, korleis bodskapen vert formidla gjennom (særleg) navigasjonstrukturar i ein hypertekst, og korleis mottakar dekoder budskapet i ein brukssituasjon. Det vil også vere naturleg å sjå på brukar sine muligheiter for å interagere med avsendar.

Ulike avsendar- og mottakar-/lesar-posisjonar i tekst og hypertekst, er tidlegare problematisert både innanfor klassisk litteraturteori og hyperteksteori, og det vil vere naturleg å ta utgangspunkt i desse for å vurdere offentleg kommunikasjon via web-hypertekst.

Avsendar-rollen kan problematiserast med utgangspunkt i teoriar om m.a. strategi, merkevarebygging og kommunikasjonsteori. Kor nyttig er t.d. målgruppeomgrepet i websamanheng? (Korleis er tilhøvet mellom avsendar sine impliserte lesarar og dei faktiske brukarane?

Lesar-/brukar-rollen kan problematiserast med utgangspunkt i brukskvalitet, og særleg psykologiske teoriar om menneske-maskin-interaksjon generelt, og kognisjon og mentale barrierer spesielt med utgangspunkt i m.a. Norman (1990).

Empiri og metode
Med utgangspunkt i tre offentlege nettstader (foreløpig er www.lanekassen.no, www.uio.no og www.norge.no identifisert), tek eg sikte på å analysere retoriske intensjonar gjennom å sette fokus på overordna strategiske målsetningar, målgruppedefinisjonar og merkevarestrategi. Gjennom å analysere brukskvalitet med særleg fokus på navigasjon som retorisk verkemiddel ønsker eg å så å seie noko om korleis desse intensjonane vert formidla til faktiske brukarar av nettstaden.

Avsendar sine intensjonar kan i stor grad avdekkast ved å gå gjennom eksisterande kjelder og strategidokument for dei tre analyseobjekta www.norge.no, www.lanekassen.no og www.uio.no. I tillegg vil det vere aktuelt å gjennomføre kvalitative intervju med nøkkelpersonar i avsendarinstitusjonane for å utdjupe strategi og intendert bodskap (Østbye 2002).

Brukskvaliteten på tenestene, eller brukaropplevinga av desse, ønsker eg å dokumentere ved å nytte dokumenterte metodiske innfallsvinklar frå fagområdet brukskvalitet. Aktuelle metodar er heuristisk evaluering (Nielsen 1994) og kognitiv gjennomgang (Cognitive Walkthrough, jf. Wharton 1994) i kombinasjon med oppgåveanalyse (Kirwan & Ainsworth 1992) for prioriterte brukaroppgåver. Det kan også være aktuelt å gjennomføre kvalitative og/eller strukturerte intervju med potensielle eller faktiske brukarar av tenestene.

Resultatet av brukskvalitetanalysen vil også bli supplert med utgangspunkt i humanistiske tekstanalysmetodar.

Framdriftsplan
Store bolkar av teoridelen er allereide nedskrivne, i form av fire separate artikkelutkast som grovt tilsvarer mellomtitlane ovanfor (Web-hypertekst og brukskvalitet, Navigasjon som retorikk, Nærmare om brukaroppleving og Avsendar- og lesarposisjonar i offentleg web-hypertekst). Eg har også satt meg inn i mesteparten av litteraturen, men må sannsynlegvis sette av september månad til lesing. Analyser og intervju bør kunne avviklast relativt raskt, helst i løpet av oktober 2003.

Det beste scenariet eg ser for meg ifht. framdrift er difor å levere oppgåva allereie i løpet av inneverande år. I så fall må første utkast vere klart i løpet av november 2003, og desember må settast av til siste gjennomgang og korrektur. Alternativt er målet å i alle fall levere eit endeleg utkast i desember 2003, med innlevering i løpet av våren 2004.

Foreløpig litteraturliste

Sjå den dynamiske litteraturlista...